Nyttår
"Godt nyttår", sier vi gjerne til hverandre ved nyttårsskiftet. Det er jo en god skikk. Men vi burde vel egenlig ønske hverandre et godt nytt år til enhver tid. Det ligger jo alltid et nytt og ubrukt år foran oss. Eller gjør det egentlig det? Hva vet vi om det? "Ingen kjenner morgendagen" heter det, og det er så sant, så sant.
Jeg har erfart at å benytte enhver anledning til å hjelpe noen, besøke noen, snakke med noen, eller fortelle noen om den Gud jeg setter min lit til, ikke kan få høy nok prioritet!
Som du kanskje vet opplevde vi å miste en av våre 4 kjære barn brått og helt uventet St.Hansdagen sist sommer. Daniel hadde en annen utrustning enn de fleste, men var alikevel like verdifull for oss som noen annen.
Men tilbake til det jeg begynte med, nemlig hva vi ikke vet om morgendagen. Daniel bodde ikke hjemme hos oss de siste 5 årene hans, men han pleide å være hjemme hver tirsdag ettermiddag i tillegg til ferier og høytider. Slike var det også denne uka, tirsdagen kom og vi var for en sjelden gang samlet til middag nesten alle i familien. Dette likte Daniel, han var alltid glad i mennesker rundt seg.
Dagene videre i uka gikk som de pleier og på fredag var det St.Hansaften. Da var Daniel på togtur til Porsgrunn sammen med primærkontakten sin. Dette tror jeg var en av hans største opplevelser her på jord, nemlig å få reise med toget, enten det var til Tønsberg eller til Porsgrunn. Etter togturen skulle St.Hansaften feires sammen med de andre i bofellesskapet hans. Men på vei fra stasjonen og dit, kom de hjemom en liten tur for å levere noe til oss. Dette var aldeles ikke noe de pleide å gjøre, men det skjedde altså denne siste dagen han hadde her på jord.
Så, plutselig, som lyn fra klar himmel fikk vi beskjeden på lørdag formiddag om at Daniel hadde sovnet stille inn i senga si om natta. Tenk hvor lite vi vet foran oss. Det er vel egentlig ingen som vet noe om hva morgendagen bringer.
Derfor er det så utrolig viktig å benytte dagen idag, samme hva vi har tenkt å gjøre. Det viktigste er i alle fall å sørge for at om livet plutselig skulle ta slutt, så vil evigheten ligge foran en og livet vil være berget!
På samme måten er det viktig å gjøre det vi blir minnet om når det gjelder våre medmennesker. De har heller ingen garanti for morgendagen, og du kan bli snytt for å gjøre noe godt for andre. Det er heller ikke noen god følelse å oppleve det.
Ha et fortsatt godt nytt år selv om februar nå banker på døra!
Jeg har erfart at å benytte enhver anledning til å hjelpe noen, besøke noen, snakke med noen, eller fortelle noen om den Gud jeg setter min lit til, ikke kan få høy nok prioritet!
Som du kanskje vet opplevde vi å miste en av våre 4 kjære barn brått og helt uventet St.Hansdagen sist sommer. Daniel hadde en annen utrustning enn de fleste, men var alikevel like verdifull for oss som noen annen.
Men tilbake til det jeg begynte med, nemlig hva vi ikke vet om morgendagen. Daniel bodde ikke hjemme hos oss de siste 5 årene hans, men han pleide å være hjemme hver tirsdag ettermiddag i tillegg til ferier og høytider. Slike var det også denne uka, tirsdagen kom og vi var for en sjelden gang samlet til middag nesten alle i familien. Dette likte Daniel, han var alltid glad i mennesker rundt seg.
Dagene videre i uka gikk som de pleier og på fredag var det St.Hansaften. Da var Daniel på togtur til Porsgrunn sammen med primærkontakten sin. Dette tror jeg var en av hans største opplevelser her på jord, nemlig å få reise med toget, enten det var til Tønsberg eller til Porsgrunn. Etter togturen skulle St.Hansaften feires sammen med de andre i bofellesskapet hans. Men på vei fra stasjonen og dit, kom de hjemom en liten tur for å levere noe til oss. Dette var aldeles ikke noe de pleide å gjøre, men det skjedde altså denne siste dagen han hadde her på jord.
Så, plutselig, som lyn fra klar himmel fikk vi beskjeden på lørdag formiddag om at Daniel hadde sovnet stille inn i senga si om natta. Tenk hvor lite vi vet foran oss. Det er vel egentlig ingen som vet noe om hva morgendagen bringer.
Derfor er det så utrolig viktig å benytte dagen idag, samme hva vi har tenkt å gjøre. Det viktigste er i alle fall å sørge for at om livet plutselig skulle ta slutt, så vil evigheten ligge foran en og livet vil være berget!
På samme måten er det viktig å gjøre det vi blir minnet om når det gjelder våre medmennesker. De har heller ingen garanti for morgendagen, og du kan bli snytt for å gjøre noe godt for andre. Det er heller ikke noen god følelse å oppleve det.
Ha et fortsatt godt nytt år selv om februar nå banker på døra!
posted by Geir at 00:01
2 comments
Ligner ikke dette på en brennmanet kanskje? 
Kombinasjon av to eksplosjoner, en flott gullstjerne under sølvregnet. 
Gullpalmen 
Fargetreet 
