Arbeidsveien

Tur/retur Sandefjord/Tønsberg hver dag for å komme seg på jobben, det er det sikkert mange som opplever. Da kan man oppleve forskjelleige situasjoner som bilist. Nå har ikke jeg noe spesiellt å vise til her, men noen glimt skal jeg gi deg.















Mange ganger opplever jeg fantastiske soloppganger. Se bare her: Soloppgang over Slottsfjellet i Tønsberg 28/11-2004.
(foto G. Øynes)















Her kommer sola opp over Tønsberg. Kirkespiret du ser siluetten av er Tønsberg Domkirke. Bildet er tatt 26/10-2005
(foto G. Øynes)















Her ser du soloppgangen over Bjellandåsen i Tønsberg der jeg jobber. Bildet er tatt 13/12-2005.
(foto G. Øynes)

Nå i disse snørike tider, må man være forberedt på forsinkelser i trafikkavviklingen. Man kan også risikere å bli liggende bak en eller flere brøytebiler. Da blir gjerne situasjonen uoversiktelig slik som på et av disse bildene. Da er det viktig å holde god avstand, slik at man ikke kommer i vanskelige situasjoner. De siste dagene meg mye snøvær kunne arte seg slik som på disse bildene tatt 19/1-2006:















Haneholmveien like etter start hjemmefra
(foto G. Øynes)















Her ved Virik Idrettspark skal jeg svinge til høyre. Her er det ofte svært glatt, og mange er de som har havnet uti grøfta her.
(foto G. Øynes)















I krysset med Hystadveien blir det ofte kø i rushtrafikken, og kanskje spesiellt når det er glatt føre.
(foto G. Øynes)















Lyskrysset ved Park Hotel var for engangs skyld i orden. Det har nemlig vært ute av drift svært mange ganger i den senere tid.
(foto G. Øynes)















Denne morgenen var det lang kø inn mot rundkjøringen ved Shell på Fokserød. Her var det tydelig at folk tok det ekstra forsiktig.
(foto G. Øynes)














Her er det to brøytebiler som kjører foran meg langs raveien og sikten er som du ser betydelig redusert.
(foto G. Øynes)















Ved Gjennestad Gartnerskole lyser det fortsatt i treet ved Svanedammen.
(foto G. Øynes)















På Sem kan det være litt venting for å komme inn på Semslinna. Og som vi ser, "Posten skal fram".
(foto G. Øynes)















Idet jeg svinger inn til min arbeidsplass, får jeg øye på en bil som sto godt plantet ut i snøhaugen.
(foto G. Øynes)















Og slik blir grantreet rett foran der jeg parkerer seende ut når snøen tynger.
(foto G. Øynes)

Her så du altså hvordan vinterveien kan fortone seg på vei til kontoret en tidlig januarmorgen.

Når man opplever slike vinterveier er det viktig å ikke ha det for travelt, og å holde god avstand til trafikken foran seg. Det er enda viktigere på vinterføre å tenke seg hva som kan skje rundt neste sving eller ved neste kryss. Bremsestrekningen er ofte mange ganger så lang på vinterføre enn på tørrt sommerføre. Om du kjører med piggdekk, kjører du kanskje rundet med en falsk følelse av trygghet. Da er det bedre ø kjøre piggfritt og ha en litt større følelse av forsiktighet. Dessuten sø er det jo mere miljøvennlig.
Jeg har kjørt piggfritt i ca. 25 år og har ikke angret en gang. Selvfølgelig har det vært noen fåtilfeller av at det hadde vært fordeler med pigger, men det har da vært så mange, mange flere ganger hvor piggfrie dekk har vært fordelaktig.
I morgen er det ny arbeidsuke med pendling mellom Sandefjord og Tønsberg. Ha en god arbeidsuke og kjør forsiktig!

Julesnøen

Nå har endelig "julesnøen" kommet. Det har blitt vinter, i allefall slik jeg husker min barndoms vinter. Med snøføyke og juleselskap. Hvordan vi forter oss inn til de vi skal besøke, før vi blir helt nedsnødd og forfrosne. Så kommer vi inn i ei stue, julepyntet og fin. Lukten fra kjøkkenet er ikke til å ta feil av. Her blir det god mat å få.
Familien samles, både store og små. Det er koselig å sitte inne en slik kveld i romjula og se snøen hvirvle opp der ute gjennom det julepyntede vinduet.
Etter maten blir det samling rundt salongbordet. Duken fjernes og Mikado´n kommer fram. Hvem husker vel ikke disse tynne spisse pinnene med mange farger på. De lignet på strikkepinner. De jeg husker hadde en liten metallring på midten slik at man kunne løfte dem ved hjelp av en medfølgende pinne med magnet i ene enden.

Disse her hadde ikke det, så det ble å bruke våre, nensomme fingre for å løfte vekk en og en pinne uten at de andre rørte på seg. Hvis man var så heldig at man fikk tak i "Mikado-pinnen", den med spiralformet farge på, kunne man vippe de andre pinnene raskt og elegant opp i lufta og få de vekk fra de som lå igjen.
Så var det å telle opp antall pinner man greide å få tak i da, før nestemann rundt bordet fikk prøve seg.
Dette er et spill eller en lek som mange kan prøve seg på og som så absolutt engasjerer alle rundt bordet.
Så var det julebaksten som skulle fortæres, før man ubønnhørlig måtte foreta retretten gjennom snøkavet og inn i en kald bil med isete vinduer.
Jo, da, dette er vinternorge på sitt beste. Tenk bare på hvor lyst og fint det blir når vi våkner til en ny og ubrukt dag. Tenk også på hvor heldige vi er som kan oppleve å gå mette til sengs under en varm og god dyne!
Fortsatt god romjul!