Julesnøen
Familien samles, både store og små. Det er koselig å sitte inne en slik kveld i romjula og se snøen hvirvle opp der ute gjennom det julepyntede vinduet.
Etter maten blir det samling rundt salongbordet. Duken fjernes og Mikado´n kommer fram. Hvem husker vel ikke disse tynne spisse pinnene med mange farger på. De lignet på strikkepinner. De jeg husker hadde en liten metallring på midten slik at man kunne løfte dem ved hjelp av en medfølgende pinne med magnet i ene enden.
Disse her hadde ikke det, så det ble å bruke våre, nensomme fingre for å løfte vekk en og en pinne uten at de andre rørte på seg. Hvis man var så heldig at man fikk tak i "Mikado-pinnen", den med spiralformet farge på, kunne man vippe de andre pinnene raskt og elegant opp i lufta og få de vekk fra de som lå igjen.
Så var det å telle opp antall pinner man greide å få tak i da, før nestemann rundt bordet fikk prøve seg.
Dette er et spill eller en lek som mange kan prøve seg på og som så absolutt engasjerer alle rundt bordet.
Så var det julebaksten som skulle fortæres, før man ubønnhørlig måtte foreta retretten gjennom snøkavet og inn i en kald bil med isete vinduer.
Jo, da, dette er vinternorge på sitt beste. Tenk bare på hvor lyst og fint det blir når vi våkner til en ny og ubrukt dag. Tenk også på hvor heldige vi er som kan oppleve å gå mette til sengs under en varm og god dyne!
Fortsatt god romjul!
Etiketter: Besøk, Jul, Juletradisjoner, Snø