India 8
Søndag kveld
I kveld var vi hjemme hos Roy og Bizy Daniel til middag. Vi ble hentet kl. 17 ved hotellet og etter nesten 1,5 times kjøring til utkanten av byen, kom vi til hans vakre villa med høye jerngjerder rundt. Han bygde dette huset for 10 år siden og da var det ingen andre hus i området. Nå var bebyggelsen tett i stor omkrets der.
Veien ut av byen var av en slik befatning at INGEN veier i Norge er noe i nærheten av den standarden! (tror vi må slutte å klage på veiene våre) Dessuten var gatene (veiene) smale og det var en utrolig stor trafikk. Noen og enhver hadde blitt ganske skremt tror jeg. Men alt gikk bra på tross av møte og passeringssituasjoner med 5-10 cm klaring mellom kjøretøyene. Og hornet ble flittig brukt. Hver gang man nådde igjen en motorsykkeldrosje eller en motorsuykkel/moped, eller man så noen komme ut i veien "lå" han på hornet.
Jeg så også stor materiell nød langs veiene. Pappskur lange strekningen hvor det bodde folk, tiggere, og da gjerne mødre med små babyer på armen, som gikk mellom bilene midt i gata og prøvde å tigge hver gang trafikken stoppet opp litt.
Så var det kua da, den gikk rolig og forsiktig midt i gata og prøvde å finne noe spiselig blant søpla som lå der. Trafikken svingte pent og pyntelig forbi.
På hjemveien var det blitt mørkt, og jeg har ikke tall på hvor mange kjøretøyer som suste avgårde uten lys. Og folk krysset veien rett som det var og dukket opp uten forvarsel.
Et sted sto det et stort skilt om at alle måtte kjøre etter reglene, men hvem brydde seg vel om det? Hvis man vil fram er det bare snakk om å kjøre der man kan.
Hjemme hos familien Daniel ble vi servert nydelig kylling, ris, salat og mais. Til dessert fikk vi is og en slags deilig formkake. Det var et hyggelig og godt måltid.
Utenfor huset til familien Daniel.
I kveld var vi hjemme hos Roy og Bizy Daniel til middag. Vi ble hentet kl. 17 ved hotellet og etter nesten 1,5 times kjøring til utkanten av byen, kom vi til hans vakre villa med høye jerngjerder rundt. Han bygde dette huset for 10 år siden og da var det ingen andre hus i området. Nå var bebyggelsen tett i stor omkrets der.
Veien ut av byen var av en slik befatning at INGEN veier i Norge er noe i nærheten av den standarden! (tror vi må slutte å klage på veiene våre) Dessuten var gatene (veiene) smale og det var en utrolig stor trafikk. Noen og enhver hadde blitt ganske skremt tror jeg. Men alt gikk bra på tross av møte og passeringssituasjoner med 5-10 cm klaring mellom kjøretøyene. Og hornet ble flittig brukt. Hver gang man nådde igjen en motorsykkeldrosje eller en motorsuykkel/moped, eller man så noen komme ut i veien "lå" han på hornet.
Jeg så også stor materiell nød langs veiene. Pappskur lange strekningen hvor det bodde folk, tiggere, og da gjerne mødre med små babyer på armen, som gikk mellom bilene midt i gata og prøvde å tigge hver gang trafikken stoppet opp litt.
Så var det kua da, den gikk rolig og forsiktig midt i gata og prøvde å finne noe spiselig blant søpla som lå der. Trafikken svingte pent og pyntelig forbi.
På hjemveien var det blitt mørkt, og jeg har ikke tall på hvor mange kjøretøyer som suste avgårde uten lys. Og folk krysset veien rett som det var og dukket opp uten forvarsel.
Et sted sto det et stort skilt om at alle måtte kjøre etter reglene, men hvem brydde seg vel om det? Hvis man vil fram er det bare snakk om å kjøre der man kan.
Hjemme hos familien Daniel ble vi servert nydelig kylling, ris, salat og mais. Til dessert fikk vi is og en slags deilig formkake. Det var et hyggelig og godt måltid.
Utenfor huset til familien Daniel.
Etiketter: "nytt livs lys", india
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home